Av Advokat Lasse Groven Egeberg – Advokatfirmaet Nicolaisen
Selv om man har benyttet seg av faglærte håndverkere, er det ikke alltid at resultatet blir slik man forventer. Noen håndverkere har hastverk, bruker uegnede produkter, utfører arbeidet unøyaktig, ikke i overenstemmelse med retningslinjer/ forskrifter og etterlater seg ufagmessige løsninger. Konsekvensen kan være mer eller mindre katastrofal for en forbruker. Jeg skal i det følgende kort si noe om hva som kan gjøres for å forebygge denne typen situasjoner og deretter hva man bør gjøre dersom situasjonen først er oppstått.
Kontrakten – en formell avtaleinngåelse, men også et hjelpemiddel
Når man har fått utført et håndverkeroppdrag, f.eks. renovering/oppussing, er hovedregelen i håndverkertjenesteloven at man kan klage dersom resultatet ikke blir som avtalt. Derfor er det viktig at man har en tydelig og god avtale – dvs. en skriftlig avtale som beskriver oppdraget på en tydelig og forståelig måte og som angir hva oppdraget skal koste.
Dersom det er tenkelig at det kan tilkomme tilleggsarbeider som man opprinnelig ikke så for seg, så bør avtalen også ha en regulering knyttet til dette. Vi som advokater ser altfor mange eksempler på at partene avtaler tilleggsarbeider muntlig midt mellom sparkelspann, malebøtter og dekkeplast, hvorpå man kanskje glemmer å avtale nærmere hva dette skal koste, hvor lang tid det forventes å ta og hva det evt. vil kreve av ekstra materialer.
Det er ikke dermed sagt at man ikke kan avtale noe på stedet, men dersom den opprinnelige avtalen regulerer hvordan slikt arbeid skal håndteres og den muntlige enigheten følges opp etterpå skriftlig, så kan man unngå unødvendige uklarheter på dette området når regningen kommer.
Videre er det ikke tilrådelig å avtale forskuddsbetaling. I noen tilfeller vil imidlertid dette være nødvendig, men da bør det avtales at forskudd betales i rater som står i forhold til det arbeidet som skal utøves og de materialene som benyttes.
I tilfeller hvor det ikke er avtalt forskudd eller bare delvis, kan det være effektivt å holde tilbake betaling som sikkerhet for et evt. krav mot en håndverker som følge av mangel eller forsinkelse.
Reklamer i tide!
Ifølge håndverkertjenesteloven må man reklamere over feil og mangler innen «rimelig tid» etter at manglene oppdages. Rimelig tid er et skjønnsmessig begrep som er blitt tolket en rekke ganger. For å kunne anses å ha reklamert innen rimelig tid, så bør en reklamasjon ha blitt fremmet innen 4 til 8 uker etter at forholdet ble oppdaget. En vanlig anbefaling er å reklamere umiddelbart. Hvis man gir beskjed for sent, kan man i verste fall miste retten til å klage. Vent heller ikke med å reklamere fordi man tenker å «samle opp» reklamasjonspunkter – da kan det bli for sent for de postene man avdekket tidlig.
En reklamasjon kan f.eks. gjøres ved å sende en e-post til håndverkeren med informasjon om hva det reklameres over. Det er ikke påkrevd en detaljert redegjørelse av forholdet, men det bør i det minste oppgis hva det handler om – eksempelvis trengs det ikke en forklaring på hva lekkasjen på badet kommer av, men kun at det klages over lekkasje på badet. En klar anbefaling er at reklamasjoner fremsettes skriftlig, slik at selve henvendelsen kan dokumenteres for ettertiden.
Den absolutte reklamasjonsfristen for håndverkertjenester på fast eiendom er 5 år fra avslutningen av oppdraget. Dette vil si at dersom man f.eks. oppdager en svakhet ved det utførte arbeidet etter 3 år, så har man fremdeles adgang til å klage.
Foreldelse
Selv om man har reklamert innen rimelig tid og innenfor femårsfristen, kan et krav mot håndverker også foreldes – dvs. gå tapt. Foreldelsesfristen er tre år. Fristen løper i utgangspunktet fra arbeidet er ferdigstilt, men man får en tilleggsfrist på ett år dersom mangelen ikke er oppdaget eller burde vært oppdaget tidligere.
Dersom entreprenøren ikke foretar seg noe etter å ha mottatt reklamasjonen, må foreldelsesfristen avbrytes ved å iverksette rettslig prosess. Dette kan gjøres ved domstolene eller ved skriftlig klage til Boligtvistnemnda eller Forbrukerrådet i de sakene som kan behandles der.
Kan håndverkeren utbedre feilen selv?
Ofte så har man mistet tilliten til en håndverker som har utført et svakt stykke arbeid, og det er ikke uvanlig at man da ønsker prisavslag og / eller erstatning fremfor at håndverker skal slippes løs på oppgaven en gang til. I mange tilfeller vil imidlertid håndverkeren kunne kreve å rette feilen selv. Dette er da også hovedregelen, dog under forutsetning av at rettingen kan skje innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Retting skal skje for håndverkerens regning.
Vær for øvrig også klar over at det normalt vil være minst ressurskrevende for begge parter at feil og mangler utbedres av den håndverkeren som allerede er engasjert.
Hvis retting ikke blir aktuelt – hva da?
Prisavslag kan kreves dersom håndverkeren ikke kan eller vil rette mangelen. Prisavslaget skal tilsvare kostnadene ved å få mangelen rettet. Det er ikke mulig å kreve prisavslag for tort og svie. Dersom prisen på å rette mangelen blir urimelig høy kan prisavslaget settes til verdidifferansen mellom den avtalte tjenesten og mangelfull tjeneste.
Dersom feilen er såkalt vesentlig, gjerne slik at man ikke får noen nytte av jobben som er utført, så kan man normalt kreve avtalen hevet, og håndverkeren har da ikke krav på betaling. Håndverkeren kan likevel kreve å få tilbakelevert materialer, dersom ikke dette er til større ulempe for kunden. For det som ikke kan tilbakeleveres, kan håndverkeren kreve et vederlag tilsvarende verdien dette har for kunden. Dersom avtalen blir hevet under utførelse, så vil dette gjelde for resten av arbeidet, og håndverkeren kan kreve full betaling minus hva det vil koste å få utført den delen som står igjen.
Tilslutt kan det kreves erstatning for økonomisk tap som følge av mangelen. Erstatning kan kreves i tillegg til retting, prisavslag og heving. Husk at et økonomisk tap som følge av håndverkerens forsinkelse eller mangelfulle arbeid bør kunne dokumenteres for at det skal stå seg.
Er det nødvendig med advokatbistand?
Dersom håndverkeren ikke kommer på banen etter at det er reklamert, vil det kunne være lurt å kontakte advokat. En advokat vil kunne følge opp de reklamerte forholdene, gjerne i samråd med en kompetent takstmann. En advokat vil da også bygge opp en grundig argumentasjon, samt dokumentere manglene på en måte som bør får håndverkeren til å forstå at en minnelig løsning (utbedring eller prisavslag / erstatning) er fornuftig.
Advokatbistand kan man også ofte få dekket gjennom skadeforsikring, hus- eller innboforsikring. Normalt vil man kunne få dekket 80 % av advokatkostnader fra forsikringsselskapet, etter en egenandel (ofte kr 4 000). Vær imidlertid oppmerksom på at forsikringsselskapene gjerne opererer gjerne med et «beløpstak» for saken på kr 100 000 (eller tvistegjenstandens verdi, dersom denne er lavere). Kostnader utover taket, vil man måtte regne med å dekke fullt ut selv.