Diverse

Hvaler Hytteforening i Aftenposten – Hytteskatten brer om seg i fjell og skjærgård

Mona Flemmen har tilbrakt somrene på Hvaler siden hun var barn. Westie-terrieren Rita trives også svært godt på Spjærøy. Siden 2013 har både fastboende og hytteeiere i kommunen blitt ilagt eiendomsskatt. FOTO: Monica Strømdahl
Mona Flemmen har tilbrakt somrene på Hvaler siden hun var barn. Westie-terrieren Rita trives også svært godt på Spjærøy. Siden 2013 har både fastboende og hytteeiere i kommunen blitt ilagt eiendomsskatt. FOTO: Monica Strømdahl

Hytteskatten brer om seg i fjell og skjærgård

HVALER (Aftenposten): Mer enn halvparten av norske kommuner krever i dag inn eiendomsskatt på fritidsboliger. Og det blir stadig flere. 

Karen Tjernshaugen

Oppdatert: 16.aug. 2015 13:42

– Det er blitt dyrt å ha hytte på Hvaler, sier Mona Flemmen. Hun er annengenerasjons hytteeier på Spjærøy helt ytterst i Oslofjorden. Prisen for en bit av skjærgårdsidyllen mellom bergknatter, røsslyng og værbitte furuer ligger i dette området på i overkant av fire millioner kroner.

Etter Hvaler kommunes innføring av eiendomsskatt i 2013 må Flemmen betale 5200 kroner i eiendomsskatt i året for sin 98 kvadratmeter store hytte bygd i 1963.

Dette kommer i tillegg til kommunale avgifter til renovasjon, vann og kloakk. Mange av hyttene ligger på festetomter, som nå kan få kraftig økning i festeavgiften som følge av den nye loven om tomtefeste.

Varaordfører: – Hyttene er en gullgruve for oss

Kommunen har rundt 1800 fastboende og 4400 hytter. Skatten fra hyttefolket gir dermed et kjærkomment tilskudd til kommunekassen som var helt skrapet.

– Det er ikke til å legge skjul på at hyttene utgjør en stor del av inntektene fra eiendomsskatten. Hyttene er en liten gullgruve for oss, sier Hvalers varaordfører Kim-Erik Ballovarre (H) til Aftenposten.

Eiendomsskatten kom etter at Høyre snudde og stemte sammen med Arbeiderpartiet. Begrunnelsen var at kommunen ikke ville kunne greie å tilby innbyggerne lovpålagte tjenester uten en ny inntektskilde. Frp, som sitter med ordføreren, stemte nei.

– Får hytteeierne noe igjen for eiendomsskatten de betaler, eller subsidierer de tjenester for de fastboende?

– Det er klart at det er de. Men de er også med på å sikre et godt omsorgstilbud i kommunen som de selv kan få bruk for. Eiendomsskatten har ellers blant annet gjort at vi har fått råd til å opprette et parkvesen og opprettholde stier.

Hoper seg opp med klagesaker

Flemmen er leder i Hvaler hytteforening, som protesterte da eiendomsskatten i kommunen ble innført i 2013. Måten kommunen har taksert hyttene har mye rabalder på Hvaler, og det hoper seg opp med flere år gamle klagesaker.

– Mange steder har hyttene fått veldig høye takster. Det er i noen tilfeller for eksempel ikke tatt hensyn til at man ikke har innlagt vann og kloakk eller ikke har utsikt til sjøen, påpeker Flemmen.

Ballovarre innrømmer at det gikk for fort i svingene da eiendomsskatten ble innført og at dette har gitt uheldige utslag og eksempler på urettferdige takster.

232 kommuner med «hytteskatt»

Hvaler er ikke den eneste kommunen som har funnet ut at skattlegging av fritidseiendom er god butikk.

FOTO: Svein Eide
FOTO: Svein Eide

Den rødgrønne Regjeringen ga i 2007 kommunene rett til å innkreve eiendomsskatt i hele kommunen, inkludert hytteområder. Tidligere var det bare anledning til å kreve skatt i bystrøk.232 norske kommuner krever i dag inn eiendomsskatt på fritidsboliger i hele kommunen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Norges største hyttekommuner, Ringsaker og Trysil, har allerede skatt på hus og hytter. Neste år følger hytteeiere blant annet på Geilo og deler av Norefjell etter når Hol og Sigdal kommune innfører eiendomsskatt både på boliger og fritidseiendom.

Eiendomsskatt på hytter

Kommunene kan selv velge om de vil kreve inn eiendomsskatt eller ikke.

Skatten kan være på mellom 2 og 7 promille av kommunens fastsatt takst.

Fra 2007 fikk kommunene rett til å kreve inn eiendomsskatt i hele kommunen, også i hyttestrøk.

232 kommuner har i dag eiendomsskatt for fritidseiendom i hele kommunen.

Kommunens skattesatser for boliger og fritidseiendom skal være like.

Det kan likevel være ulikheter i hvordan hus og hytter skattlegges fordi reglene for taksering noen steder er forskjellige.

Finansdepartementet har ikke svart hytteeierne

Norges Hytteforbund er svært kritiske til måten norske kommuner skattlegger fritidseiendom. «Hyttefolket får i stadig flere hyttekommuner et pussig ansvar for å fylle opp kommunekassen, mens det for innbyggerne med stemmerett blir gitt helt andre rabatter i form av lavere takster på eiendommene», skrev forbundet i et brev til Finansdepartementet og Kommunaldepartementet i februar.

Hytteeierforbundet ber i brevet Finansdepartementet og Kommunaldepartementet om å klargjøre reglene som gjelder for taksering av fritidseiendommer, men har etter et halvt år fremdeles ikke fått noe svar.

– Vi er litt forundret over at Finansdepartementet besvarer henvendelsen, sier styreleder Trygve Jarholt til Aftenposten.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) skriver i en e-post til Aftenposten: «Finansdepartementet har mottatt et forslag fra Norges Hytteforbund om endringer av reglene for eiendomsskatt på fritidsboliger. Departementet arbeider med å vurdere forslagene, og vil komme tilbake til eventuelle endringer senere. »

 

Publisert i Aftenposten: 15.aug. 2015 21:21

 

Denne artikkel er hentet fra Aftenposten som eier alle rettigheter til tekst og bilder.

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hytteskatten-brer-om-seg-i-fjell-og-skjargard-8122556.html

9 kommentarer om “Hvaler Hytteforening i Aftenposten – Hytteskatten brer om seg i fjell og skjærgård

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *