Politikk

HØRING – HVALER KOMMUNEPLANS SAMFUNNSDEL

Her kan hver enkelt av dere komme med innspill til Hvaler kommunes samfunnsplan. Kommuneplanen består av 2 deler, arealplan og samfunnsplan. Samfunnsplanen vil igjen være styrende for kommunens arealplan. Har du innspill eller ønsker må du gi uttrykk for det innen 20. august til Hvaler kommune.

Hvaler Hytteforening vil delta aktivt i denne høringen og sende sine uttalelser innen fristen.

Samfunnsdelen av kommuneplanen vil dere finne på Hvaler kommunes hjemmeside:

http://www.hvaler.kommune.no/nyhetsarkiv/oppstart-av-arbeid-med-rullering-av-kommuneplanens-samfunnsdel-2020-2031/?fbclid=IwAR2mUY9CdN2rOHfUAyofHWPctanez_PAFtCcVpUxVxOh4fQRjHJmlLdnNPo

Siden planen er på mange sider har styret laget en kortere versjon

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i juni 2019. Nåværende samfunnsdel ble vedtatt i 2011 og kommunen ønsker å oppdatere den. Hvaler hytteforening har laget følgende sammendrag av Hvaler kommunes planprogram.

Samfunnsdelen skal gjenspeile aktuelle utfordringer og utviklingstrekk i Hvaler og på denne måten sette mål og strategier for fremtiden.

Regjeringen har vedtatt nasjonale forventninger til kommuneplanene:

  • å skape et bærekraftig velferdssamfunn
  • å skape et økologisk bærekraftig samfunn
  • å skape et sosialt bærekraftig samfunn
  • å skape et trygt samfunn for alle

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.

Hvaler har lagt til grunn at samfunnsdelen deles i tre temaområder:

  • Miljø og klima
  • Sosiale forhold
  • Økonomi

I første høringsperiode (juni/juli 2020) skal kommunen gjennomføre interne workshops med politikerne, samt at det skal opprettes en lett tilgjengelig måte å gi tilbakemeldinger på forsiden til Hvaler kommunes nettside. Her blir det mulig for alle å gi innspill til plandokumentet.

Miljø og klima i Hvaler kommune

Hvalers blågrønne landskap er kommunens styrke og identitet. Befolkningsutviklingen i Oslofjordregionen medfører ekspansjon og stort press på naturarealene. Den globale utviklingen har også alvorlige konsekvenser for miljø og klima.

Havet spiller en stor rolle i Hvalersamfunnet i et miljø- og samfunnsperspektiv. Glommas utløp påvirker vannforholdene langs kommunens kyst i stor grad. Kommunen bidrar i det regionale samarbeidet «Vannområde Glomma Sør». Det er bl.a. planlagt et nytt renseanlegg for Fredrikstad og Sarpsborg. Det er også gitt retningslinjer for landbruket i elvas kantsone. Dette kan forbedre vannkvaliteten i Hvalers kystområde på sikt. Hvaler deltar også i «Frisk Oslofjord» samarbeidet.

Ytre Hvaler Nasjonal Park er opprettet for å beskytte et relativt urørt og stort naturområde med økosystemene på land og i havet. Kommunen har også flere naturreservater på land, bl.a. Prestegårdsskogen, Arekilen, Gjølertangen, Illemyr og Lerdalen.

Lokal matproduksjon av god kvalitet bidrar til lokal sysselsetting og kortreiste matvarer. Bevaringen av landbruket er viktig for å ivareta Hvalers verdifulle kulturlandskap.

Menneskeskapte miljø- og klimaavtrykk

Befolkningsvekst i regionen og økt levestandard, fører til ekspansjon og nedbygging av naturarealer som forårsaker negative miljø- og klimaavtrykk.

Transportbehov står for direkte klimagassutslipp, samt at utbygging av nødvendig infrastruktur beslaglegger naturarealer med evne til karbonbinding. Andre kilder er avløp, jordbruk, industri, oppvarming og energiforsyning.

Hvaler vil tilrettelegge for elbil infrastruktur, samt utbygging av pendelparkering og gang- og sykkelveier. Utfordringen for kommunen er kostnader knyttet til behov for utbygging av nødvendig infrastruktur, samt økt energibruk (ladepunkter). Kommunen ønsker å satse på produksjon av fornybar energi for å håndtere energibehov på en miljøvennlig måte.

Markedet for el-fritidsbåter er i en tidlig fase, men aktører har kontaktet kommunen for å etablere et ladenettverk for el-fritidsbåter i Oslofjorden. Innenfor samferdsel er elektrifiseringen kommet lengre. Det forventes at en slik løsning vil etableres i Hvalersambandet fra 2022. Hvaler deltar i et samarbeid med Orust i Sverige om å gjøre transport og gjestehavner «grønne» med klima- og energivennlige løsninger i land.

En annen miljøutfordring er risiko for forurensning ved avfall- og avløpshåndtering, samt dekking av behov for vannforsyning. Hvaler kommune har et nyere VA-nett som er relativt tett, samt et godt overvåkingssystem for lekkasjer. Den største utfordring for VA-nett på Hvaler er store avstander og topografi, som medfører behov for mange pumpeløsninger. Dette er meget energikrevende. Kommunen ønsker å bruke fornybare energikilder for å håndtere energibehovet knyttet til drift av VA-anlegg på en miljøvennlig måte.

En annen utfordring knyttet til VA-nett er økt vannforbruk i sommerperioden. Det er behov for kostbare investeringer flere steder i kommunen for å øke kapasiteten på vannledninger. Dette er også viktig med hensyn til tilstrekkelig slokkevann til eksisterende og fremtidige byggeprosjekter.

Fritidsbåt- og bobiltrafikk krever også kloakk- og avfallshåndtering, samt gode parkerings- og bryggeløsninger. Eksisterende avløps- og renovasjonsløsninger må forbedres, samt at tilbudet må utvides, for å redusere risikoen for miljøforurensning av kystområder.

Kommunen har utfordringer knyttet til renovasjon. Pr. i dag gjenvinnes det en forholdsvis liten andel av avfall (ca. 20-25 %). Kommunen har et ambisiøst mål om å forbedre gjenvinningsandelen til 50% innen 2025. Mesteparten av avfallet fraktes til nabokommunene. Det er opprettet et nytt IKS, «Østfold avfallssorteringsanlegg» (ØAS IKT), hvor Hvaler kommune også er medeier. Når dette er operativt, vil avfall som i dag brennes, bli sortert og gjenvunnet.

Målsetting for miljø og klima i Hvaler kommune

Miljø- og klimaavtrykk i Hvaler skal reduseres.

  • Regionale samarbeid skal fortsettes og styrkes.
  • Hvaler skal fremmes som en nasjonalparkkommune.
  • Natur-, frilufts- og landbruksområder må bevares i størst mulig grad ved gjennomtenkt arealplanlegging og vern. Utbygging og bosetting prioriteres i senterområder.
  • Grønt- og friluftsarealer i, og rundt bebygde områder skal beholdes og utvikles.
  • Landbruksarealer er en ressurs som skal utnyttes på en bærekraftig måte. Det er ønsket stor andel av økologisk matproduksjon og mer variasjon. Lokal befolkning skal inspireres til hagebruk.
  • Andel av fornybar energi skal økes ved etablering av kommunale anlegg, samt tilrettelegging for private anlegg.
  • Vann- og avløpsinfrastruktur skal utbygges for å sikre tilstrekkelig kapasitet i hele kommunen, inkludert områder avsatt til fremtidig utbygging.
  • Løsning for avfallshåndtering skal forbedres – gjenvinningsandelen skal økes til 50% innen 2025
  • Løsning for kloakk og avfallshåndtering for fritidsbåter og bobiler skal utvikles ved helhetlig planlegging av bobilparkeringsnett og småbåthavner.
  • Ladeinfrastruktur for elbiler og el-båter skal utvikles i takt med markedsutviklingen og nye tekniske løsninger. Utbygging av infrastruktur skal prioriteres i sentrumsområder, knutepunkter og ved viktige turist- og fritidsområder.
  • Kommunen skal sørge for en løsning som bidrar til mindre bruk av private biler i Hvalersamfunnet. Kollektivtransport tilbudet skal forbedres i samarbeid med fylkeskommunen. Pendelparkering skal etableres, samt gang- og sykkelveinett skal utvikles, i tilknytning til kollektive holdeplasser langs fylkesvei 108.
  • El-ferge er allerede planlagt fra 2022 som del av det fylkeskommunale kollektivtransport tilbudet.

Sosiale forhold i Hvaler kommune

Innbyggertallet er 4664 pr. 3. kvartal 2019. Hvaler kommune har hatt en stødig befolkningsvekst på 14,2 % de siste 10 årene. Befolkningsutviklingen kan avta noe fremover. Det skyldes både redusert tilflytting og færre fødsler. Andelen unge er fallende, og andelen over 80 år er økende.

Kommunen må:

  • Gjøre Hvaler til en attraktiv kommune for unge voksne å bosette seg i.
  • Gjøre det attraktivt for barn og ungdommer å vokse opp i kommunen.
  • Styrke lokalmiljøene slik at unge voksne ønsker å bli boende.

Med ca. 4300 hytter og 2100 boliger kan man med god margin, si at Hvaler er en hyttekommune. Kommunen har meget stor sesongbasert aktivitet og mye større besøksfrekvens i en konsentrert periode fra mai til august. Her regner kommunen med at det effektive innbyggertallet ligger mellom 30 000 og 40 000. Det er da noen utfordringer til infrastruktur, service og tjenester i denne perioden.

Kommunens rolle, bærekraftige tjenester, innovasjon og digitalisering

Det har vært et fokus i kommunens organisasjon å fremme kompetanse, teknologisk utvikling, digitalisering og innovasjon, forsterket brukertilpasning og effektivisering av forvaltningen av oppgaver.

Skolestruktur

Kommunen har i dag 3 skoler, som i 2021 blir slått sammen til én skole. Alle 10 trinn skal gå på den nye skolen i lokalsenteret Rød på Asmaløy.

Barnehagestruktur

Hvaler kommune har 4 barnehager, hvorav én er privat. Det er en økonomisk utfordring at det er få barn i Brekke barnehage, som går i minus. Barnetallet på Hvaler er synkende, og det bør legges til rette for flere barnefamilier, ellers har man ikke grunnlaget for barnehager på de forskjellige øyene.

Helse- og omsorgsstruktur

Befolkningsprognoser viser at det kommer til å bli en stor skjevhet i aldersfordelingen de neste 10-20 årene. I dag utgjør personer på 80 år og eldre, 4% av innbyggerne. I løpet av 11 år vil andelen stige til 9 %, og vi vil ha mer enn dobbelt så mange i denne aldersgruppen i 2030.

Kommunen må enten prøve å styre retningen dette går i, ved å gjøre seg attraktive for flere unge barnefamilier, og/eller legge til rette for «eldrebølgen» som kommer. Da med flere seniorboliger, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Hvis kommunen skal legge til rette for hjemmesykepleie, bør dette skje innenfor korte avstander; en mer samlet arbeidsrute innenfor lokalsentrene; smarte løsninger som gjør at folk klarer seg lengre hjemme, samt bedre tilrettelagte boliger over ett plan som er mer universelt utformet.

Kommunen har et legesenter og omsorgssenter på Dypedalåsen på Spjærøy. Tiltak for funksjonshemmede holder til på Østerhaug, Kirkøy. Kommuneoverlegen er plassert på Skjærhalden, Kirkøy.

Oppvekstmiljø

I Hvaler kommune bor ca. 60 % i tettbygde strøk, dvs. i våre lokalsentre: Rød, Ødegårdskilen, Utgårdskilen, Hauge og Skjærhalden. Totalt bor det 734 barn i alderen 0-17 år i kommunen. De fleste barn er fornøyd med lokalmiljøet de bor i, men tilbakemeldingen på kulturtilbud er noe laber. Ungdomsskoleelever på Hvaler har en høyere andel som har vært beruset enn Østfold og landet for øvrig. 16 % i Hvaler mot 12 % i hele landet. 6,2 % har brukt cannabis mot 2,6 % på landsbasis.

Oversikt over familier og husholdninger i Hvaler kommune

Det er 2144 privathusholdninger, og det er ca. 2,15 personer pr. privathusholdning.

Målsettinger for sosiale forhold i Hvaler kommune

  • Kommunen må sørge for å tilrettelegge for alle aldersgrupper og livsfaser.
  • Sørge for en mer helhetlig boligpolitikk.
  • Tilrettelegge for at barnefamilier har lyst til å flytte til Hvaler.
  • Legge til rette for gode møteplasser for alle aldersgrupper.
  • Minske forskjellene i Hvalersamfunnet – ved planlegging av offentlige arenaer.
  • «Eldreenergi» – satse mer på frivillighet og legge til rette for dette.
  • Bygge ut omsorgsboliger – gjennom boligsosial plan.
  • Livsløpsboliger blir prioritert gjennom fremtidig planarbeid.
  • Satse på forebyggende tiltak.
  • Satse på kultur og kulturopplevelser.
  • Hjemmesykepleie og velferdsteknologi.
  • Kommunen må være pådriver for sosiale tiltak – gjennom strategisk planlegging.
  • Samlokalisering av tjenester og gjennom dette effektivisere arbeidet.

Økonomisk bærekraft i Hvaler kommune

Lokal næring er preget av småskalabedrifter, og er knyttet til Hvalers stedstypiske egenskaper og ressursgrunnlag – fiskeri, reiseliv, handel/servering, båt/marinaer, noe landbruk og en stor byggenæring. Det er en forholdsvis høy utpendling (ca. 60 %) fra kommunen til arbeidsplasser i regionen.

Deler av næringslivet er særlig knyttet til sommersesongen med mange besøkende og hytteeiere på øyene. Hytteeierne er en viktig del av markedsgrunnlaget for byggenæringen. Utviklingen viser at den tradisjonelle sommersesongen er under utvikling til også å gjelde andre deler av året, bl.a. som følge av at hytteeierne benytter sine eiendommer mer enn tidligere.

Urban struktur

Hvaler er en øykommune hvor ca. 60 % bor i lokal- og områdesentra, og resten (40 %) bor spredt, samt at det er mange fritidsboliger spredt over hele kommunen. Det er mye tradisjonell, verneverdig bebyggelse og kulturlandskap i kommunen.

Det er mange utfordringer knyttet til spredt bebyggelse, særlig med tanke på offentlige tjenester og infrastruktur som renovasjon, skoleskyss og hjemmesykepleie. En annen utfordring fro de som bor spredt er dårlig kollektivtilbud utenfor FV. 108, samt dårlig veikvalitet og trafikksikkerhet flere steder, og dårlig tilgang til service og tjenester. Dette bidrar til bruk av privatbil og klimagassutslipp. Dårlige veier og trafikksikkerhet er også problematisk med hensyn til beredskap, og tungtransport knyttet til næring.

Fritidsbåter trenger bryggeplasser, kloakktømming, avfallshåndtering og strøm. Det er behov for samling av brygger og båtplasser til større anlegg, for å få stordriftsfordeler – flere gjesteplasser, profesjonell drift, bedre kvalitet på infrastruktur, tilstrekkelige parkeringsarealer osv.

Det er også behov for forbedring av forholdene på eksisterende hyttefelt. Dette kan gjøres ved etablering av felles parkeringsarealer i tilknytning til større hytteområder med god tilknytning til veinett, samt bedre kollektivtilbud i sommerperioden for å minimalisere behovet for bruk av privatbil. Båtplasser i tilknytning til fritidsbebyggelsen bør samles i felles bryggeanlegg for å effektivisere arealbruk og få ovennevnte stordriftsfordeler.

Kommunen opplever etterspørsel etter områder for bobilparkering med tilhørende sanitærfunksjoner. Dette og andre fellesgoder eller arealer for utleie av sykler, kajakk osv. bør tilrettelegges bedre for å kunne bygge opp under reiselivsnæringen. Gode løsninger på dette krever ofte reguleringsprosesser.

I gjeldende kommuneplan finnes det forholdsvis mye arealer avsatt til ny bebyggelse og anlegg (inkl. boligformål). Arealplanen styrer bærekraftig stedsutvikling, og åpner for fortetting av senterstruktur, samt bevarer sårbare områder mot utbygging. Muligheter for utbygging av ny fritidsbebyggelse i kommunen er pr. i dag svært begrenset.

Man ser tendenser til bruk av noen boliger innenfor sentrumsområder til fritidsformål. Det er utfordrende og medfører ineffektiv arealbruk av sentrumsområder. Det må tas stilling til kommunens praksis i bopliktsaker.

Kommunens økonomiske ståsted

Inntekter, utgifter og investeringer:

  • Hovedinntektskilder er rammetilskudd fra staten og skatt, inkl. eiendomsskatt.
  • Potensielle inntekter ifm. fibernett.
  • Hovedkilde for utgifter er personalkostnader (lønns- og pensjonskostnader).
  • Siste investeringer er ny skole, og gang- og sykkelvei.

Utfordringer:

  • Lite strategisk økonomiplan resulterer i lite utvikling.
  • Forholdsvis lite kommunal eiendom og areal begrenser utviklingspotensial.
  • Demografiutvikling viser kommende kostnader til omsorg.
  • Barnehagestruktur og/eller plassering er ikke optimal (særlig Brekke).

Utviklingsmuligheter og behov:

  • Innovative løsninger som effektiviserer tjenester og minsker utgifter.
  • Kommuneplanen legger til rette for utvikling av offentlige tjenester i sentrumsarealer.
  • Omplassering og optimalisering av kommunale tjenester innenfor eksisterende bygningsmasse og kommunal eiendom: Åttekanten, Floren, Brekke, Kornmagasinet, Herredshuset, Skogstunet, Rød/Asmaløy.
  • Gjennomtenkt og helhetlig planlegging i forkant av prosesser, ikke i siste liten.

Målsetting for økonomi i Hvaler kommune

Balansert utvikling ved helhetlig og gjennomtenkt planlegging og vern.

  • Fokus på samspill mellom samfunnsplan og økonomiplan ved tverrfaglig samarbeid.
  • Bærekraftig utvikling av sentrumsområder – behov for områdeplanlegging. Disse områdene skal være attraktive for boende, næringsdrivende og besøkende.
  • Etablering av møteplasser i sentrumsområder, med fokus på optimal plassering, kvalitet og funksjonalitet.
  • Forbedring av kollektivtilbud i samarbeid med fylkeskommunen – oftere avganger hele året, tilbud flere steder, samspill mellom buss og ferge til de østre øyene. Etablering av pendlerparkering og gang- og sykkelveier i tilknytning til kollektivholdeplasser.
  • Forbedring av trafikksikkerhet og veikvalitet i samarbeid med fylkeskommunen, ved utbygging av gang- og sykkelveinett, samt forbedring av siktsoner og endring av fartsgrenser.
  • Småbåthavner skal utvikles med hensyn til profesjonell drift. Enkelte brygger skal samles i større anlegg. Det skal satses på etablering av flere gjesteplasser, og forbedring av infrastruktur rundt småbåthavner – utbygging av strøm-, sanitær-, og renovasjonsløsning for fritidsbåter, samt tilstrekkelige parkeringsarealer i tilknytning til båtplasser.
  • Etablering av bobilparkering med beliggenhet nær senterstruktur, og nær eksisterende infrastruktur.
  • Forbedring av forholdene på større hyttefelter ved etablering av felles parkering, og gang- og sykkelveier i tilknytning til kollektivholdeplasser.
  • Kommunen skal ta stilling til praksis i bopliktsaker med hensyn til bærekraftig bruk av sentrumsarealer – det trengs føringer om boplikten skal differensieres i forhold til beliggenhet innenfor/utenfor senterstruktur.
  • Det skal legges til rette for etablering av unge barnefamilier på Hvaler. Kommunen vil satse på økonomiske løsninger og samarbeid med private som bidrar til prioritering av førstegangsetablerere ved kjøp av boligeiendom.
  • Næringsutviklingen skal styres og stimuleres av overordnet strategi med grunntanke «Hvaler hele året». Det skal utvikles tettere lokal lokalt samarbeid mellom private og kommunen, samt utvikles Hvaler som varemerke. Kommunen skal tilrettelegge for besøk- og opplevelsesnæring i både stor- og småskala i lokale planer.
  • Kommunen som organisasjon skal sørge for å effektivisere sine tjenester ved bl.a. digitalisering og kompetanseheving, samt optimal plassering av tjenester i kommunen. Digitalisering skal også bidra til bedre dialog med innbyggere.
  • Ved kommunale innkjøp skal kommunen foretrekke lokale varer og tjenester, og bærekraftige materialer, for å minske miljø- og klimaavtrykk, samt støtte lokal næring.

(Teksten er tilrettelangt styremedlem JG)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *