Gjennom Hvaler-bommen for en tier

Tekst: Gunnar Steen Iversen

10.000 kroner i festeavgift?

Tekst: Tore Tindlund

Fortsatt Hvaler-bom

Tekst: Gunnar Steen Iversen

Brottet og hyttenaboene

Tekst: Gunnar Dahl-Johansen,  leder Hvaler Hytteforening

Regulering i Papperhavn

Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no

Plan for havner og brygger på Hvaler

Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no

Elektronisk byggesøknad

 

 

Sju kyststier åpnes

Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no <mailto:gunnar.steen.iversen@f-b.no>

Kyststiene er et nytt virkemiddel for å bedre ferdselen i kystlandskapet. Her kan man gå på tur uten å komme i konflikt med hytter, villaer og jordbruksområder.
- Vi gleder oss veldig over det som nå skjer i sju østfoldkommuner, sier direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd.
- Vi leder prosjektet i Østfold, og OF drar nytte av erfaringene fra Vestfold og indre fjord, der det har vært kyststier i en del år allerede, sier Svensson.

Samarbeid
Bak prosjektet står kommunene, Østfold fylkeskommunen og Oslofjordens Friluftsråd (OF).
Kyststiene i Østfold har kommet i stand gjennom et EU-ledet prosjekt der alle landene rundt Nordsjøen deltar i det som kalles North Sea Trail, eller Nordsjøløypa på norsk.
Kommunene i Østfold samarbeider nært med kystkommunene i Bohuslän og målet er en sammenhengende vandringsrute fra Orust til Moss.
En kyststi er en merket tursti som går i kystlandskapet, ikke nødvendigvis i vannkanten, for det skal være stor variasjon i miljø og opplevelser.
Kyststiene leder trafikken utenom sårbar natur, men ofte til og gjennom kjente friområder langs fjorden.

Ordførere på tur
På Hvaler hvor ordfører Paul Henriksen åpner kyststien, skal man gå fra Rådhuset til Rødshue, mens man i Fred- rikstad tar strekningen Oksrødkilen - Blåsopp - Slevikkroken.
Her er det ordfører Ole Haabeth sammen med Helge Kolstad fra fylkeskommunen står for åpningen, mens lokalhistoriker Bjørn Enger skal fortelle om området man går gjennom. I Råde går man fra Saltholmen til Makrellrød og ordfører Kjell Løkke åpner stien.

Bra for folkehelsen
Kyststiene er også en veldig viktig faktor for å styrke folkehelsen. Det inaktive livet mange moderne mennesker lever i dag kan brytes gjennom turer i spennende landskap - ofte i nærheten av der mange bor. Helsemyndighetene viser til at en halvtimes daglig vandring er det som skal til for å unngå sykdom og helseplager.

Høyesterett avgjør

Tekst: Tore Tindlund
tore.tindlund@f-b.no

Høyesteretts kjæremålsutvalg har i sommer besluttet at Liv Strands sak er så viktig at den slipper igjennom for realitetsbehandling i Høyesterett, noe de færreste saker gjør.
– Det er denne saken som er viktig for oss, og som har betydning for veldig mange hytteeiere på Hvaler, forklarer leder av hytteforeningen, Gunnar Dahl Johansen.
Stridens kjerne er om festeavgiften for hyttetomten på Kjerringholmen skal reguleres etter konsumprisindeksen eller etter verdien på tomten.

                                                               

På gjerdet – Jeg har inntrykk av at mange sitter på gjerdet, i påvente av at Høyesterett skal avgjøre saken til Liv Strand, forklarer Gunnar Dahl Johansen.  Arkivfoto: Geir A Carlsson

Inviterer til strid

Den gamle festekontrakten har en helt spesiell ordlyd som inviterer til tvist om hvilket prinsipp som skal benyttes. En regulering etter tomteverdi vil gi en mye høyere festeavgift, slik at festeavgiften i praksis kommer opp i lovens maksimum på 9.300 kroner per mål.
Etter det FB forstår, er Liv Strands tomtefesteavtale en slags "standardkontrakt" som er brukt av veldig mange grunneiere på festeforhold forskjellige steder i Hvaler-området.
– Tore Fagerås festeavgift i Utgårdskilen er interessant nok, men ikke representativ. Han var i en helt spesiell situasjon med en kontrakt som hadde gått ut, og da har grunneieren bukta og begge endene. Utfallet av saken til Liv Strand betyr derimot noe for veldig mange hytteeiere, sier Dahl Johansen.
Dette er også bakgrunnen for at Hvaler Hytteforening har bevilget penger til å prøve saken for Høyesterett, noe som kan være svært kostbart.

Helt uavklart

Saken fremstår i dag som veldig uavklart - på bakgrunn av at Liv Strand først vant i Fredrikstad tingrett, men senere tapte i lagmannsretten.
For Hvaler Hytteforening var det veldig viktig at ikke lagmannsrettens avgjørelse blir stående som endelig.
– Saken er av så stor prinsipiell betydning at den absolutt bør prøves for Høyesterett, sier Dahl Johansen.
– Vet du om det er flere rettssaker på gang?
– Jeg har inntrykk av at mange sitter på gjerdet, i påvente av at Høyesterett skal avgjøre saken til Liv Strand. Jeg har også hørt rykter om at grunneierne har dannet en egen pool. Så situasjonen begynner å bli rimelig tøff, sier Dahl Johansen.
Liv Strand selv sier til FB at hun forventer å få en avgjørelse før jul.

Stridens kjerne Høyesterett skal avgjøre festeavgiften for denne hytta, beliggende på Kjerringholmen på nordsiden av Kirkeøy.  Arkivfoto: Tore Tindlund.

 

Ønsker seg flere hytter

 Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no

Dermed signaliserer han en uenighet med ordfører Paul Henriksen som i søndagens avis varslet full byggestopp for flerre hytter, eller i det minste ønsket en ny gjennomgang av kommunens fremtidige politikk.
– Ingen må tro at Fremskrittspartiet ønsker å bygge ned kommunen på en slik måte at vi ikke makter å bevare våre naturkvaliteter, sier Eivind N. Borge.

Ønsker smidighet

– Men det må være lov å være litt smidig. En utfyllingstomt i et eksisterende boligfelt, kanskje 200-300 meter fra sjøen, må kunne få den nødvendige tillatelse.
–Jeg synes dessuten at det må være tillatt å bygge på en hytte slik at den kan romme hele familien. Da synes jeg rett og slett at en familiehytte på 80 kvadratmeter bør kunne bli utvidet med 20 prosent hvis forholdene tillater det, sier Borge.
På Hvaler er det en maks arealgrense for hytter på 80 kvadratmeter.

Frislipp?

– Ønsker Frp rett og slett å slippe byggmesterne løs?
– Ja, men ikke i strandsonen. Vi har intet ønske om å bygge ned strandsonen, snarere tvert imot.
På den annen side taler mye for at vi må samle flere båter i færre, men større marinaanlegg. Som et første skritt kan vi starte med å forby utsetting av moringer med bøyer og samtidig kreve andre fjernet. På den måten kan vi samle flere båter i marinaene og rydde opp i farvannet, sier Borge.

Trenger innbyggere

– Skal Hvaler kommunes innbyggertall få vokse mot 5.000?
– I skrivende stund er dette Hvaler kommunes uttalte politikk. Det er utidig av ordføreren å hevde noe annet fordi det så langt ligger et lovlig fattet vedtak bak ønsket om 5.000 innbyggere. Fra mitt ståsted er det maktpåliggende å arbeide for et innbyggertall som gir kommunen de nødvendige inntekter slik at vi kan drive skoler og eldreomsorg på en forsvarlig måte.
– Greier ikke kommunen å stå på egne ben, er jeg redd vi styrer mot en kommunesammenslutning og det er det ikke mange av oss som ønsker, sier Borge.

Arbeid med nasjonalpark er i rute

 Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no

– Vi følger en tidsplan som både det politiske miljøet på Hvaler og andre er vel kjent med. Derfor er det ikke snakk om noen vernepause eller forsinkelse, sier prosjektleder Aase Richter i fylkesmannens miljøvernavdeling.
Miljøvernminister Helen Bjørnøy er av Norges Naturvernforbund beskyld for å ha tatt en vernepause. Dette er tilbakevist av ministeren.
På Hvaler kommer de såkalte konsekvensutredningene på bordet i tur og orden og kommunestyret ble senest i april orientert om arbeidet.
Det mest spennende i planarbeidet fremover er hvor man vil legge et nasjonalparksenter.

32.000 i festeavgift

Tekst: Tore Tindlund
tore.tindlund@f-b.no

 Grunneier Hans Herman Utgård får nå 32.000 kroner i årlig festeavgift for en av de mest attraktive hyttetomtene sine.

Den profilerte bonden og politikeren fra Vesterøy har i lengre tid kjempet mot hytteeier Tore Fagerås i rettsapparatet. Nå har partene plutselig inngått forlik - et par dager før saken skulle opp for lagmannsretten.
Ifølge advokat Helge Skaaraas har partene blitt enige om et beløp på rundt 32.000 kroner i ny festeavgift, noe som samsvarer godt med kravet fra Utgård.
Hytteeier Tore Fagerås sier at han gikk med på en løsning -fordi han fryktet at en ny runde i retten kunne ha gitt et enda verre resultat.

Tre mål tomt

Fagerås sitter med en flott strandeiendom med drøyt tre mål tomt i Utgårdskilen-området.
Men medaljen har også en bakside, det er veldig kronglete å ta seg frem til hytta.
Ut fra en helhetsvurdering har Fredrikstad tingrett tidligere satt den nye festeavgiften til 18.000 kroner, noe som grunneier Utgård reagerte skarpt på at var urimelig lavt. Han valgte derfor å anke skjønnsutøvelsen fra den lokale tingretten.
– Vi har ment at den nye festeavgiften burde opp i over 30.000 kroner, på bakgrunn av en lignende avgjørelse i Agder lagmannsrett, sier advokat Helge Skaaraas, som har representert Utgård-siden.
Han poengterer også at festeavgiften fortsatt er lav når den vurderes opp mot verdien av en usedvanlig flott strandtomt.

Måtte fornye avtalen

For hytteeier Tore Fagerås startet problemene med at festekontrakten for ferieperlen hans bare løp i 50 år, og at han derfor var avhengig av å be om fornyelse av kontrakten i 2003.
Siden den gang har den nye tomtefesteloven trådt i kraft, og forliket i Utgårdskilen vil derfor trolig bare ha en begrenset presedenseffekt.
– Med den nye loven har folk krav på forlengelse av kontrakten på uendrede vilkår, sier advokat Skaaraas.

Hvalers dyreste?

Fagerås er usikker på om han nå sitter med Hvalers dyreste festeavgift.
– Det har vært mye usikkerhet rundt tomtepriser i Hvaler, og for meg har denne saken vært en stor belastning. Jeg er glad vi har kommet frem til en minnelig løsning jeg kan leve med, sier Fagerås.
Forliket skal også, etter det FB har grunn til å tro, inneholde noe om en overgangsordning som skal gjøre den høye festeavgiften mindre belastende i startfasen. 

I havn hos Wencke

Tekst: Gunnar Steen Iversen
gunnar.steen.iversen@f-b.no

Den daglige lederen får jevnlig ros fra erfarne båtfolk, norske som utenlandske. Skjærhalden er blitt et sted vel verdt å besøke. Båtfolket føler seg trygge bak de solide bølgedemperne i gjestehavnen på Skjærhalden.
– Derfor tør jeg da også koste på meg et bredt glis. Nå har vi et anlegg vi er stolte av å tilby selv om vi ennå ikke er helt i mål, sier Børresen.
Det var den 14. juli i fjor at gjestehavnen ble tatt i bruk.

Mye positivt Daglig elder av Skjærhalden gjestehavn, Wencke Børresen, får man ge positive tilbakemeldinger fra båtfolket. ALLE FOTO: Trond Thorvaldsen

Trives i havnen

– Du kan hilse tilbake til de ansvarlige for havnen og si at her trives vi, sier Roy Strand fra Horten.
Han er en av de mange båtfolkene som fortøyde i havnen for første gang. Sammen med kona Wenche og hunden har Strand lagt ut på en 14 dagers tur i norsk og svensk skjærgård.
– Jeg ble kjempeoverrasket over den nye, flotte havnen med strøm og vann på bryggene, sier Strand.
Han er ikke alene om å komme med ros.
– Og den tar jeg til meg, sier Wencke Børresen vel vitende om at alt ennå ikke er perfekt.

Fin havn Båteier Roy Strand fra Horten var positivt overrasket over havnen som møtte ham på Skjærhalden.

Nye utfordringer

– Dere har en del ugjort?
– Ja, da. Vi ønsker oss bedre toalettforhold, bryggeanleggene skal fullføres og vi må nok gi bedre informasjon til brukerne. På den annen side kan vi tilby trådløst Internett mot en daglig eller ukentlig avgift. Greit for dem som har noe ugjort på datamaskinen. På land ønsker vi oss et bedre tilbud til folk som vil ha mer enn øl og pizza. Her savner jeg at de næringsdrivende tar et krafttak, sier Wencke Børresen.

Mange besøkende

Det er lett å bli en fornøyd båteier i gjestehavnen på Skjærhalden. Mens man tidligere fortøyde i et utsatt og ganske skvulpende område av havnen, ligger nå de fleste båtene bortimot helt skjermet for klukkende bølger.
– Fortsatt er det noen skjær i sjøen for havnen. Vi har ikke nådd våre prognoser, men er da heller ikke ferdig med årets båtsesong. Frem til den 27. juli har vi hatt besøk av 2.500 båter. Den 18. juli var havnen så å si smekkfull med hele 110 gjestende fartøy, sier Børresen som håper at sesongen blir forlenget til langt ut i oktober.
Ett av problemene i gjestehavnen er de mange småbåtene (jollene) som opptar bryggeplass for større, betalende fartøy. Det er særlig langs den ytre del av bryggen hvor større båter kan fortøye at dette er et problem.
– Her har vi en utfordring, ikke minst når det gjelder informasjon, sier Børresen.
– Har Skjærhalden landets beste gjestehavn?
– Jeg tror vel ikke vi når opp i den kåringen. I den konkurransen er det mer snakk om hvem som ringer mest, enn hvem som har mest å tilby, sier Børresen.

Tillatelser var på plass

Tekst: Geir Løvli
geir.lovli@f-b.no

– Dette kjennes virkelig trist og tungt. Vi er en lang rekke av dugnadsmennesker som har et genuint ønske om å utvikle Hvalers kulturliv, basert på lokal egenart. I stedet må vi kommunisere med vår motpart via advokater. Det krever tid, oppmerksomhet og penger.
Hjertesukket kommer fra Øyvind Fjeldberg, varaordfører, samt leder av Hvaler Kulturvernforening. Sistnevnte eier det omstridte Brottet Amfi.
Vervkombinasjonen til Fjeldberg ble skarpt påtalt av hyttenabo Magne Rudjord i FB i går.
Likeså deltar ordfører (og Brottet-nabo) Paul Henriksen som statist i musikkspillet "Stenhogger'n".

Stridens kjerne Det er sterke meninger på begge sider i diskusjonen om Hvalers nye kulturarena. Arkivfoto: Sara Johannessen

Avgjort administrativt

Fjeldberg svarer at med unntak av skjenkeløyvet, som var oppe i formannskapet, er Brottet-saken blitt behandlet administrativt i Hvaler kommune.
– Verken ordføreren eller jeg har blandet oss opp i hvordan administrasjonen skal gå frem. I formannskapet erklærte vi oss inhabile.
– Burde hele saken ha vært behandlet politisk?
– Det vanlige er at bygge- og brukstillatelser avgjøres av administrasjonen. Det er den som bestemmer om saker av slik art skal "løftes opp" på politisk nivå. I dette tilfellet skjedde ikke det, og vi mener at gjeldende retningslinjer er blitt fulgt.

Var godkjent

Og Fjeldberg fastholder at byggetillatelse og brukstillatelse var innvilget.
– Likeså forelå det melding på serveringsbuene som et midlertidig tiltak. Polititillatelse har vi fått i år, sier han.
– Ifølge stevningen har de åtte personene som sogner til tre-fire naboeiendommer til Brottet aldri fått nabovarsel?
– Da tillatelse ble gitt, var nabovarsel sendt ut til de tre som på det tidspunktet formelt var naboer. Senere er det skjedd et makeskifte på en eiendom. I forhold til tidspunkt mener vi å ha vårt på det tørre, men vi innser i ettertid at vi kunne ha gått bredere ut.

Bad om møte

Uansett vil Fjeldberg avvise at Brottets eier ikke har gjort noe for å komme i tale med klagerne.
– Etter den første spillesesongen i fjor sendte vi ut et rundskriv til nabolaget der vi ba om evaluering. Også for oss har dette vært en læreprosess, og vi har iverksatt flere endringer i 2006 av hensyn til omgivelsene. Men fra klagerne fikk vi et brev fra en advokat. Da vi ba om et møte med dem, fikk vi et nytt brev fra advokaten.
– Rudjord hevder at dagens kulturaktiviteter i Brottet er uhistoriske?
– Stenbruddet var i bruk som sådan til langt ut på 1970-tallet, Vi har omgjort det til en kulturarena, bygd i sten. Tittelen "Stenhogger'n" sier vel hva musikkspillet handler om, svarer Fjeldberg.
Han formoder at Rudjord neppe ønsker seg det autentiske stenbruddet tilbake. . .

Ser frem til rettssak om Brottet

Tekst: Geir Løvli
geir.lovli@f-b.no

For første gang har en av de hyttenaboene som har klaget på kulturaktivitetene i Brottet Amfi, Hvalers nye utendørsarena, stått frem.
Det skjedde i Demokraten i går. Magne Rudjord kommenterte den stevningen som han og sju andre oppsittere har innlevert mot Hvaler Kulturvernforening, eier av brottet, Hvaler kommune, regulerende myndighet, og Kulturproduksjoner 2005 AS, produsent av musikkspillet "Stenhogger'n".
– Det dreier seg ikke om bare et par hyttenaboer. Vi er i alt åtte personer, fordelt på fire eiendommer, som ligger like ved Brottet, sier han.
Rudjord benekter at klagerne kun er velstående sommergjester utenbygds fra.
Selv bor han på Søndre Sandøy, er billedkunstner, og har sitt feriested i det som var besteforeldrenes hjem fra 1930-tallet.
– Derved har jeg et nært og personlig forhold til stedet, sier Rudjord.

Fastholder

Overfor FB fastholder Rudjord de til dels sterkt kritiske momenter som han fremførte i Demokraten.
Han betegner således Hvaler kommunes håndtering av saken som "selvtekt".
– For å sitere mine uttalelser til Demokraten: For oss blir det galt når det settes opp en utescene med plass til flere hundre mennesker like i nærheten av et hytteområde, innenfor skjærgårdens strandsone, uten forutgående nabovarsling eller lovlig byggeprosess. At spillets gjester dessuten bruker vår private vei, synes å være ok for Brottet-eieren. Men for oss er det altså ikke akseptabelt at det offentlige, som skal passe på at alle vi andre ikke begår feil, begår lovbrudd selv.

Viser til Røsshue

Rudjord viser til det som skjedde med skulpturparken på Røsshue på Kirkeøy, der han selv har vært involvert som kunstner. I likhet med Brottet Amfi er den anlagt i et fhv. stenhoggerområde.
– Hele Røsshue-prosjektet måtte utsettes et år for å få avklart forholdet til naboene, hvis boliger og hytter ligger mye lenger unna. Og Fylkesmannen har nøye overvåket det som er skjedd der ute.
Som profesjonell kunstner med bopel i kommunen forsikrer Magne Rudjord at han selvsagt ikke er imot nye kulturaktiviteter på Hvaler.
– Jeg ønsker derimot at en fremtidig virksomhet i Brottet Amfi må følge norsk lov hva angår omfang, antall og tidspunkter for forestillinger. Nå har vi hatt følelse av å være på konsert hver eneste kveld i fellesferien. I tillegg til de 12 forestillingene øver ensemblet kanskje 15-20 kvelder før premièren.
Magne Rudjord bilfaller de begrensninger som Hvaler lensmannskontor har pålagt teaterarrangørene, med tidligere klokkeslett for spill og lavere volum.

Stevning for retten

Likevel ser han frem til rettens behandling av stevningen.
– Det er vår eneste mulighet til å komme til orde på en rettferdig måte i forhold til Hvaler kommune, sier han.
– Motparten sier at det er dere klagerne som har vært vanskelig å få i tale, og at dere har valgt å gi lyd fra dere via advokat?
– Sannheten er at vi var særdeles velvillige i fjor. Da forsto vi det slik at det dreide seg om en spesiell markering i 2005, i forbindelse med hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen. Men senere ble det lansert forestillinger i 2006, og aktivitetsnivået er bebudet økt ytterligere i fremtiden.
I utgangspunktet erklærer Rudjord seg mektig imponert over dugnadsinnsatsen i Brottet.
– Men ildsjelene bør reflektere over i hvilken grad man tar vare på den autentiske stenhoggerhistorien ved å sette opp en musikal med mye lys og lyd. Jeg påstår at man fjerner seg fra historien.

Hvaler tjente lite på hytteeksplosjonen

Tekst: Hans Petter Kjøge

Det er mimrestund på Siljeholmen, den lille øya der hyttebyggingen på Hvaler virkelig skjøt fart på 50-tallet. Tre sentrale personer, med lang fartstid i Hvaler kommune, kan fortelle mye om hytteutviklingen i øykommunen.

Mange års erfaring Denne trioen har mange års erfaring med hytteutbyggingen på Hvaler. Her for an Siljeholmen, der utbyggingen først skjøt fart. Fra venstre: Tronn Bankerød, Bjørn Reffsgaard og Reidar Bergset.

64 års fartstid.

Bjørn Reffsgaard var saksbehandler i bygningsavdelingen i en årrekke. Reidar Bergset var blant annet kommuneingeniør i den lange perioden han jobbet på Hvaler. Til sammen har de to 64 år på baken i kommuneadministrasjonen. Tronn Bankerød satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet fra 1971 til 1984. De siste fire årene var han ordfører.
– Jeg husker godt hvordan tilstandene var da jeg kom til Hvaler i 1972. Det ble hamret og snekret over alt. Kommunen hadde ingen oversikt over situasjonen. Det fantes få lover og regler å forholde seg til. Det var fritt frem, sier Bergset.
Til slutt var det ikke en eneste grunneier på Hvaler som ikke hadde inntekter i form av tomteleie.

Bølingshavn Eksempel på omdiskutert hyttefelt på Hvaler: Bølingshavn.

Flyfotograferte alt.

Det var da kommunen tok grep, og bestemte seg for å få oversikt - bokstavelig talt. Hele kommunen ble flyfotografert, og alle hytter på øyer, holmer, knatter og knøs ble registrert.
Det viste seg å være flere tusen. Den store utbyggingsperioden var tiåret fra 1965 til 1975. Det fantes et par hundre hytter før de første verkstedarbeiderne kom til Siljeholmen i begynnelsen av 50-tallet (se foregående sider), men det var velferdsordninger og mer fritid blant folk flest som sørget for at hyttebyggingen eksploderte.
Tilstandene forandret seg, og kom inn i langt mer regulerte former etter hvert som kommunen tok grep, og ikke minst lover og regler forandret seg. På 70-tallet kom først fastlandsveien (1971), og siden strandplanloven (1972).
Det ble innført planforbud. I praksis betød det at alle som ville bygge ny hytte, måtte søke om dispensasjon fra disse bestemmelsene.
–Vi druknet i slike søknader, og vi var sterkt underbemannet. Samtidig var vi ganske rundhåndet. Hytteutbyggingen på Hvaler betød tross alt mye, sier Reffsgaard.
Bankerød husker godt tiden i bygningsrådet. Politikerne var ustanselig ute på befaringer for å godkjenne eller forkaste dispensasjonssøknadene rundt omkring i kommunen.

Økoholmen Ikke alle synes at utbyggingen de siste år ene er like estetisk vellykket. Dette er Økholmen på tuppen av Vesterøy.

Grelle eksempler.

De har sett flere grelle eksempler på hytteeiere som har tatt seg til rette. Særlig gjelder dette problematikken med anneks.
Reffsgaard humrer når han forteller:
– Vi har sett "vedskjul" med vegg-til-vegg-teppe.
Søppel var et annet stort kommunalt problem. I utgangspunktet er Hvaler en liten kommune med drøyt 3.000 innbyggere. I den verste ferieperioden midt på sommeren, tidobles antall mennesker i øykommunen.
– Til tider fløt søpla over alt. Vi ble tvunget til å innføre tvungen renovasjon. Det hjalp, men fremdeles har vi til tider et søppelproblem, sier Bankerød.

Bedre kontroll.

– Vann og kloakkforholdene er også svært variable rundt forbi. Kommunen brukte mange år på å vedta utbygging. Nå ligger ledningene der, og de siste årene har dette bedret seg. Teknisk etat er også blitt flinkere til å kontrollere forholdene.
En kan saktens spørre: Hva var vel Hvaler uten hyttene? De har uten tvil satt Hvaler på kartet, gitt kommunen positivt omdømme og fremmet identiteten.
– Men de cirka 4.750 hyttene har også gitt oss mye arbeid, sier Bjørn Reffsgaard.
– Kommunen har hatt lite økonomisk utbytte av hyttefolket. Særlig gjaldt dette tidligere. Hytteeierne skatter til andre kommuner enn Hvaler. Det er Fredrikstad og Oslo-folk som er mest representert. Til sammen bor det flest Oslo-folk på hyttene, sier Bankerød.
Han minnes at han til tider opplevde et voldsomt press på kommuneledelsen fra enkelte hytteeiere.

De fleste er greie.

Reffsgaard blir diplomatisk når vi spør om det er har vært mye bråk om gjennom årene:
– 4.750 hytter gir mange personer. Min opplevelse er at 95 prosent av alle hytteeiere er greie å ha med å gjøre. Det er bare noen få som har tatt seg til rette eller har vært kranglete. Sånn er det alltid. Folk er forskjellige.
– Er det plass til å bygge ut flere hytter på Hvaler?

"Ikke plass til flere."

– Nei, svarer Bankerød kjapt.
– Hvis en står på Hvalers høyeste topp, ser en hyttetak overalt. Jeg synes ikke det er plass til flere.
Det er bygget ut flere hyttefelt de siste årene, men byggingen har skiftet totalt karakter. Komplekset på Økholmen er ett eksempel. Ikke alle synes dette er spesielt vakkert. Innføringen av den omdiskuterte boplikten på 90-tallet har også gitt utslag.
– Egentlig har det ikke skjedd så veldig mye siden midten av 70-tallet. Planlegging er nøkkelordet. Jeg tror Hvalers hyttelandskap hadde sett annerledes ut dersom kommunen hadde planlagt allerede fra begynnelsen av, mener Reidar Bergset.
Uansett er det et moment alle hytteeierne har opplevd sammen; verdien på fritidsboligene deres har skutt kraftig i værtet. Midt på 60-tallet kunne du sette opp en fin hytte for 10.000 kroner. I dag er verdistigningen enorm. Hvaler har få store, prangende hytter, men det finnes mange små perler langs strandkanten.

Har tyvfiskerne tatt hummeren?

Tekst: Per Øyvind Fange

Den siste uka har Fiskeridirektoratet beslaglagt opp mot 70 ulovlige fiskeredskaper for hummer. Nå slår de alarm.
– Dette er en skremmende utvikling. Og enda mer skremmende er det at i alle redskapene vi har sjekket, har vi ikke sett en eneste hummer, sier skipper Ola Mork på Fiskeridirektoratets inspeksjonsskøyte "Munin".
Han tror det kan være sammenheng mellom det store omfanget av ulovlig fiske og de få hummerne.

Mange lovbrudd
Reglene for hummerfiske er krystallklare. Med unntak av perioden mellom oktober til januar, er det totalforbud mot å fiske hummer på mindre enn 25 meters dyp. I tillegg er kravene til merking av fiskeredskapene strenge. Det er disse to lovbruddene Fiskeridirektoratet har sett nærmere på her i distriktet den siste uka.
– Vi har beveget oss på Østsiden av fjorden fra Oslo og ned til svenskegrensa. Det omfanget vi nå har sett av ulovlig fiske, er såpass omfattende at dette er veldig viktig sak, sier Mork.

Advarsler
har Mork og hans kompanjong på "Munin" også gitt flere hundre advarsler til folk som har beveget seg i grenseland av det lovlige.
Fiskeridirektoratet har i det siste også sjekket området fra Lindesnes og til Vestfold. I dette området er det registrert en betydelig økning i antall beslag av ulovlige redskaper sammenlignet med tidligere år. I Oslofjorden ser man en aldri så liten nedgang i beslagene, og Mork tror det skyldes at det er lite hummer.
– Når det ikke er hummer å få, så setter folk heller ikke ut teiner. Vi tror derfor det er en sammenheng mellom at vi ikke har observert hummer og at beslagene har gått noe ned, forteller Mork.

Fredning foreslått
Selv har han jobbet med slike inspeksjoner i fire år, men han har også snakket med kolleger som kan fortelle at det aldri har vært observert så lite hummer som nå. Det bekymrer.
– Vi vet at hummeren er fryktelig skjør. Økende fiskeriturisme kan nok være med på å overbeskattet bestanden, sier han.
Enkelte steder utenfor Hvaler er det allerede innført vernesoner for hummer.
=Havforskningsinstituttet har jobbet med forslag om å frede rognhummeren, og i fjor ble det også foreslått å totalfrede hummeren i en periode.
– Det bør i alle fall ringe ei varselklokke nå. Forslaget om å frede hummeren virket kanskje rart da det kom, men folk ser det kanskje mer nå, sier Mork.

Ola Mork, Fiskeridirektoratet
"Når det ikke er hummer å få, så setter folk heller ikke ut teiner." 

Hvaler-polet åpnet

Tekst: Per Andreas Windingstad
per.andreas.windingstad@f-b.no

Turid Syvertsen var første kunde da Hvalers nye vinmonopol åpnet på Skjærhalden i formiddag. Butikksjef Einar Zakkariassen kunne stolt ønske henne velkommen til sitt selvbetjente utsalg. 

Sommeråpent

Sommerstid har vinmonopolet vanlige åpningstider. Resten av året må imidlertid Hvaler-folk legge polferden til helgen. Utenom sommeren har vi bare åpent fredag og lørdag, forteller Zakkariassen.

Ordfører Paul Henriksen er fornøyd med at Hvaler endelig har fått sitt pol.
- Det er vi selvsagt veldig glade for, ikke minst fordi vi da kan opprettholde og kanskje øke handelen i egen kommune, uttalte han tidligere i år.